• Welcome to Brann Bataljonen Bergen. Please login or sign up.
 

Kem heiar vi på?

Started by YadaYada, November 30, 2006, 22:38:02 PM

0 Members and 1 Guest are viewing this topic.

Go Down

Erlend

Følelser for fotball kan ikke forklares.  Helller ikke hvorfor vi bruker over tusen kroner i løpet av et Ã¥r bare pÃ¥ billetter sÃ¥ vi kan se pÃ¥ elleve voksne menn vi ikke kjenner spille et ganske meningsløst spill, som vi kanskje aldri har spilt selv

Corran

Quote from: "Ikognoti"For meg har det alltid vært Brann og Newcastle.

Hater alle de folkene som holder med lag som "vinner ofte".
Folk spør meg hvem jeg heier på i England, og jeg svarer Newcastle.
De bare ser dumt på meg og sier: "De e jo dårlig!"


Og hvordan tror du de ser på meg da? Når eg har Leeds som mitt engelske lag?
Og kammeratene til guttungen vet jo knapt nok kem de e:-(

Eg kommer nok aldri til å ha andre lag en Brann og Leeds. Leeds har eg holdt med siden eg var 2-3 år gammel og den gangen så fikk vi ikkje vite kem som spillte tippekampen før en time før avspark. Og det å se engelsk fotball var noe eksotisk. Det er jo grunnen til at engelsk fotball har så godt feste i oss nordmenn.
Den gangen fant man sitt favoritt lag enten ved at noen store gutter i gaten sa at de var best eller ved at det var det første laget du så (og de hadde stilige drakter, en god spiller eller rett og slett pga at de vant den kampen på en bra måte)
In the beginning the universe was created. This made a lot of people angry and has widely been considered as a bad move.

Klaus_Brann

Quote from: "Erlend"Følelser for fotball kan ikke forklares.  Helller ikke hvorfor vi bruker over tusen kroner i løpet av et Ã¥r bare pÃ¥ billetter sÃ¥ vi kan se pÃ¥ elleve voksne menn vi ikke kjenner spille et ganske meningsløst spill, som vi kanskje aldri har spilt selv


Jeg synes da dette kan forklares. Jeg kan forklare det for deg med at det er det som kalles følelser for en klubb, og lidenskap for denne klubben, egasjement for denne klubben, håp for denne klubben, tro på denne klubben osv osv...
Derfor bruker jeg masse penger på denne klubben.
Dessuten har vel de fleste av oss spilt/spiller dette spillet selv, dog kanskje med litt varierende hell...
Det har gått i arv i fra far og til sønn, har du først falt i gryten, så er det ingen bønn!

amenhotep 4

Mye følelser her nå men; jeg "føler" at dette ikke er å forklare saken Klaus_B. Dette er bare å foskyve forklaringen bakover. For hvordan forklarer du følelsen (evt. lidenskapen, engasjementet og troen) for en klubb? Altså, en kan gjerne "forklare" det at en bruker 1000 vis av kroner på en klubb med følelser, engasjement og håp, men det gjenstår å forklare disse elementene. Slik vil det alltid være.

Klaus_Brann

Quote from: "amenhotep 4"Mye følelser her nå men; jeg "føler" at dette ikke er å forklare saken Klaus_B. Dette er bare å foskyve forklaringen bakover. For hvordan forklarer du følelsen (evt. lidenskapen, engasjementet og troen) for en klubb? Altså, en kan gjerne "forklare" det at en bruker 1000 vis av kroner på en klubb med følelser, engasjement og håp, men det gjenstår å forklare disse elementene. Slik vil det alltid være.


Følelser eller ei, jeg synes det er en uting å ha "følelser" for maaasse klubber, det blir for min del horing, og det liker i alle fall ikke jeg...
Det har gått i arv i fra far og til sønn, har du først falt i gryten, så er det ingen bønn!

Corran

Følelser kan ikke alltid forklares. Det samme med lidenskap.
Så å kreve forklaring på det er å kreve litt mye
In the beginning the universe was created. This made a lot of people angry and has widely been considered as a bad move.

Sogningen

Så jeg er hatet av Ikognoti!! Fordi jeg elsker Brann og United. Da jeg falt for United var de langt fra toppen i England. Så du går rundt og hater folk uten å helt vite hva og hvem du hater. Herregud..

Erlend

Quote from: "Klaus_Brann"
Quote from: "Erlend"Følelser for fotball kan ikke forklares.  Helller ikke hvorfor vi bruker over tusen kroner i løpet av et Ã¥r bare pÃ¥ billetter sÃ¥ vi kan se pÃ¥ elleve voksne menn vi ikke kjenner spille et ganske meningsløst spill, som vi kanskje aldri har spilt selv


Jeg synes da dette kan forklares. Jeg kan forklare det for deg med at det er det som kalles følelser for en klubb, og lidenskap for denne klubben, egasjement for denne klubben, håp for denne klubben, tro på denne klubben osv osv...
Derfor bruker jeg masse penger på denne klubben.
Dessuten har vel de fleste av oss spilt/spiller dette spillet selv, dog kanskje med litt varierende hell...


Det er da en del som ser ut som det er noen Ã¥r siden de har løpt etter en fotball.  Men det som ikke kan forklares er hvorfor fÃ¥r du disse følelsene for en klubb?  11 menn vi ikke kjenner (Foreldrene mine har hatt Invald Huseklepp pÃ¥ besøk) som spiller en meningsløs sport?

KEA

En bitteliten avsporing i forhold til tema for tråden, men likevel:

Quote from: "Erlend"

og
Quote from: "Erlend"
Av alle uviktige ting her i verden er fotball det viktigste

amenhotep 4

Sitatet til Kea "Av alle uviktige ting her i verden er fotball det viktigste" var ytret av det noen 100 millioner vil betrakte som en vis mann ja. Men problemet med sitatet til Pave J.P, som nok stammer fra hans religiøse ståsted, er at det indikerer at det finnes viktige ting. "Av alle uviktige ting.." peker jo på at det finnes viktige ting. Men det gjør det jo ikke. Du skal jo dø likevel. Uansett om du bruker tiden i en katadral eller på stadda. Memento Mori.

Og når det kommer til Klaus_B som mener det å ha følelser for flere klubber er horing så kan jeg ikke si meg helt enig. En kan bli glad i flere barn for eksempel. Aldri noen som vil hetse en far eller mor for å elske alle tre ungene sine. Selv om en ble kjent med de på forskjellig tidspunkt og møter dem med varierende mellomrom. Når det kommer til fotball er det naturlig at den fotballinteresserte ser mye fotball. Når en ser mye fotball er det naturlig å gjøre seg opp mening om de spillende lagene. Om det så bare er det at det ene laget bruker skitne knep, drøler tiden, sutrer og klager eller at spillerne har langt hår og skolisse så vil en gjøre seg opp en mening. Dette er i bunn og grunn følelser. Det er en følelse å ikke like Ivers og Riseth. En har uansett følelser for de lagene en ser. Jeg har følelser for Rosenborg og Vålerengen. De følelsene kan best defineres som avsky. Men følelser er det likevel, dog negative.

Poenget er at jeg ikke kan forstå at en fotballinteressert vil sitte seg ned, kamp etter kamp, uten å favorisere med noen av lagene som spiller. Forholde seg helt følelsesmessig nøytral? Et helt VM for eksempel, eller i Champions League finalen? FA-cup finalen? Noen kamper kanskje, men ikke alltid, ikke gjennomgående. At ens opparbeidete sympatier som mangeårig fotballinteressert er noe annet enn når det gjelder Brann er likevel klart. Brann er mer en avhengighet som en ikke bli kvitt.

Corran

Quote from: "amenhotep 4"
Poenget er at jeg ikke kan forstå at en fotballinteressert vil sitte seg ned, kamp etter kamp, uten å favorisere med noen av lagene som spiller. Forholde seg helt følelsesmessig nøytral? Et helt VM for eksempel, eller i Champions League finalen? FA-cup finalen? Noen kamper kanskje, men ikke alltid, ikke gjennomgående. At ens opparbeidete sympatier som mangeårig fotballinteressert er noe annet enn når det gjelder Brann er likevel klart. Brann er mer en avhengighet som en ikke bli kvitt.


Her har eg det lett. Eg e sjelden nøytral men det betyr ikke at eg heier på et av lagene. Som ofteste (når ikke mine to lag spiller) så blir mine følelser styrt av hvem jeg missliker mest eller helst vil se tape. Ofte er det to lag eg vil se tape men ofte blir mitt hat for et lag sterke en for det andre i løpet av kampen. Og noen ganger blir man bare imponert av godt spill fra et lag.


Og til han som sa å holde med andre lag en Brann er å hore.
Eg hadde et forhold til Leeds før jeg fikk det til Brann, men eg har et sterkere forhold til Brann i dag Hvordan gjør det meg til hore?
hvis du mener at folk som skifter klubber etter hvem som til en hver tid er best så kan jeg være enig
In the beginning the universe was created. This made a lot of people angry and has widely been considered as a bad move.

Klaus_Brann

Quote from: "Erlend"
Quote from: "Klaus_Brann"
Quote from: "Erlend"Følelser for fotball kan ikke forklares.  Helller ikke hvorfor vi bruker over tusen kroner i løpet av et Ã¥r bare pÃ¥ billetter sÃ¥ vi kan se pÃ¥ elleve voksne menn vi ikke kjenner spille et ganske meningsløst spill, som vi kanskje aldri har spilt selv


Jeg synes da dette kan forklares. Jeg kan forklare det for deg med at det er det som kalles følelser for en klubb, og lidenskap for denne klubben, egasjement for denne klubben, håp for denne klubben, tro på denne klubben osv osv...
Derfor bruker jeg masse penger på denne klubben.
Dessuten har vel de fleste av oss spilt/spiller dette spillet selv, dog kanskje med litt varierende hell...


Det er da en del som ser ut som det er noen Ã¥r siden de har løpt etter en fotball.  Men det som ikke kan forklares er hvorfor fÃ¥r du disse følelsene for en klubb?  11 menn vi ikke kjenner (Foreldrene mine har hatt Invald Huseklepp pÃ¥ besøk) som spiller en meningsløs sport?


Ja, men du sa "som vi kanskje ikke har spilt selv", men det er ikke så viktig..Man kjenner de kanskje ikke personlig, men det er ikke det som teller heller. Vi kjenner de som Brann spillere, og det er det som betyr noe for meg. Jeg skal hverken spille bridge med Martin eller feste med Charlie...
Jeg vet ikke hvorfor du nekter å godta det, men jeg mener jeg har en viss forklaring.
Det startet med at jeg som liten og uviten gutt lå på rommet som 10 åring, fikk ikke se semien mellom Brann og LSK, og hørte at pappa satt nede i stua og så kampen (er fra østlandet.)Løp ut i stua hver gang Brann scoret!
Så dro vi på cupfinalen mot RBK, vi var der maaange timer før kampstart og for en liten guttunge som kom fra en øde øy på østlandet, var dette en stor opplevelse, og selv om vi ikke vant, var jeg frelst!
Senere var vi og besøkte familien i Bergen hvor vi var en tur innom stadion og fikk en BRANN KASSETT av Bjørn Dahl? og jeg var hekta!Hørte på den hele tiden, men hadde ikke noe særlig annet forhold til Brann enn cupfinalen og alle disse morsomme sangene på kasetten.
Etter hvert begynte vi å dra på østlandskampene og en tur til Bergen i året, noe som jeg digget.
Deretter har det bare ballet seg på, og lidenskapen, engasjementet og følelsene for dette laget tok i 2005 overhånd og tvingte meg til å flytte til Bergen, jeg var ikke vond å be forsåvidt.
Summa summarum kom mine følelser for Brann pga. min far, relasjoner til Bergen, Brann musikk, Brann kamper og koselige bilturer til østlandskamper:-)
"Det har gått i arv i fra far og til sønn...Har du først falt i gryten, så e det ingen bønn!"
Det har gått i arv i fra far og til sønn, har du først falt i gryten, så er det ingen bønn!

Klaus_Brann

Quote from: "amenhotep 4"Sitatet til Kea "Av alle uviktige ting her i verden er fotball det viktigste" var ytret av det noen 100 millioner vil betrakte som en vis mann ja. Men problemet med sitatet til Pave J.P, som nok stammer fra hans religiøse ståsted, er at det indikerer at det finnes viktige ting. "Av alle uviktige ting.." peker jo på at det finnes viktige ting. Men det gjør det jo ikke. Du skal jo dø likevel. Uansett om du bruker tiden i en katadral eller på stadda. Memento Mori.

Og når det kommer til Klaus_B som mener det å ha følelser for flere klubber er horing så kan jeg ikke si meg helt enig. En kan bli glad i flere barn for eksempel. Aldri noen som vil hetse en far eller mor for å elske alle tre ungene sine. Selv om en ble kjent med de på forskjellig tidspunkt og møter dem med varierende mellomrom. Når det kommer til fotball er det naturlig at den fotballinteresserte ser mye fotball. Når en ser mye fotball er det naturlig å gjøre seg opp mening om de spillende lagene. Om det så bare er det at det ene laget bruker skitne knep, drøler tiden, sutrer og klager eller at spillerne har langt hår og skolisse så vil en gjøre seg opp en mening. Dette er i bunn og grunn følelser. Det er en følelse å ikke like Ivers og Riseth. En har uansett følelser for de lagene en ser. Jeg har følelser for Rosenborg og Vålerengen. De følelsene kan best defineres som avsky. Men følelser er det likevel, dog negative.

Poenget er at jeg ikke kan forstå at en fotballinteressert vil sitte seg ned, kamp etter kamp, uten å favorisere med noen av lagene som spiller. Forholde seg helt følelsesmessig nøytral? Et helt VM for eksempel, eller i Champions League finalen? FA-cup finalen? Noen kamper kanskje, men ikke alltid, ikke gjennomgående. At ens opparbeidete sympatier som mangeårig fotballinteressert er noe annet enn når det gjelder Brann er likevel klart. Brann er mer en avhengighet som en ikke bli kvitt.


Det jeg lurer på når folk sier de heier på flere lag er; hvor ekte er disse følelsene?Er disse kanskje egenlagde, på den måten at man synes det er gøy å holde med ett lag i England siden kompisen gjorde det, eller siden man var på ferie i England og kjøpte med en Liverpool drakt som souvenir, man begynte å samles en gjeng for å se kamper fordi man var fotballinteressert og likte spillestilen til det ene laget, derfor heier man på det! "Opparbeidete sympatier" som du kaller det?
Poenget mitt er at jeg har vanskelig for å se at det kan bli så vannvittig dype følelser for et lag man ser på tv en gang i uka, et lag man har ca null tilknytning til...Med mindre man drar over og ser kamper, da blir det noe annet..
Er forøvrig ikke enig i den sammenligningen din. Det er stor forskjell i å være glad i flere barn, kontra det å være glad i flere klubber!
Klart jeg har følelser for enga og RBK, men som du sier, det er ikke gode følelser...det er ekle følelser.
Men ting er vel litt nøyanserte i din verden og?Det er vel en forskjell på å holde seg helt følelsesmessig nøytral og å være helt følelsesmessig gal etter et lag?

Til Corran:

Hva gjorde at du fikk et sterkere forhold til Brann?Hvorfor mistet du følelser for Leeds?Var de kanskje ikke så dype/ekte?
Det jeg mener er selvfølgelig også folk som skifter etter hvem som til enhver tid er best, de kan vel ikke en gang kalles supportere, useriøse sådan. Men mener som jeg har skrevet over at jeg ikke kan forstå hvor disse følelsene kommer fra, når man ikke har noen særlig tilknytning til f.eks. Leeds annet enn tv kamper...Derfor falske følelser/lite dype, i mangel på bedre uttrykk..
Det har gått i arv i fra far og til sønn, har du først falt i gryten, så er det ingen bønn!

bulldog

for meg som har holdt med brann siden jeg var en liten guttunge er det vel heller det at det har vært mer enn nok å holde med dette laget. maken til opp og nedturer, rot og trøbbel finnes knapt i noen annen klubb. og har du da hjerte for en annen klubb er det vel mer som virkelighetsflugt å regne.
bulldog

Erlend

Quote from: "Corran"
Quote from: "amenhotep 4"
Poenget er at jeg ikke kan forstå at en fotballinteressert vil sitte seg ned, kamp etter kamp, uten å favorisere med noen av lagene som spiller. Forholde seg helt følelsesmessig nøytral? Et helt VM for eksempel, eller i Champions League finalen? FA-cup finalen? Noen kamper kanskje, men ikke alltid, ikke gjennomgående. At ens opparbeidete sympatier som mangeårig fotballinteressert er noe annet enn når det gjelder Brann er likevel klart. Brann er mer en avhengighet som en ikke bli kvitt.


Her har eg det lett. Eg e sjelden nøytral men det betyr ikke at eg heier på et av lagene. Som ofteste (når ikke mine to lag spiller) så blir mine følelser styrt av hvem jeg missliker mest eller helst vil se tape. Ofte er det to lag eg vil se tape men ofte blir mitt hat for et lag sterke en for det andre i løpet av kampen. Og noen ganger blir man bare imponert av godt spill fra et lag.


Og til han som sa å holde med andre lag en Brann er å hore.
Eg hadde et forhold til Leeds før jeg fikk det til Brann, men eg har et sterkere forhold til Brann i dag Hvordan gjør det meg til hore?
hvis du mener at folk som skifter klubber etter hvem som til en hver tid er best så kan jeg være enig


ja samma her startet først med united, og da dret jeg i norge og norsk fotball.  SÃ¥ ble jeg dratt med av søsteren min pÃ¥ stadion noen ganger, og sÃ¥ var det full fres innover pÃ¥ alle seriekamper alene.  Skjønner fint lite av hva dette skal ha med horing Ã¥ gjøre.  Medganssupportere kan vel regnes som det, men ikke hvis man heier pÃ¥ to klubber samtidig

Skinto

Quote from: "Alexåsane"Derby County tar PL med storm neste sesong!


Derby er faen konge! HÃ¥per de rykker opp!
quot;Det var som oppløpet på Bjerkebanen!" Leve Ystaas!!

SittingOleBull

Quote from: "Skinto"
Quote from: "Alexåsane"Derby County tar PL med storm neste sesong!


Derby er faen konge! HÃ¥per de rykker opp!


Jøss... hva er dette? Bergensere jeg kan gi min fulle støtte??
Derby har vært "mitt" engelske lag i over 25 år, å se dem i Premier League har jeg vel ikke regnet som altfor realistisk etter Pickering forsvant, men det er jaggu et lys i tunnelen nå. Og det er ikke toget som kommer.

Klaus_Brann

Quote from: "Erlend"
Quote from: "Corran"
Quote from: "amenhotep 4"
Poenget er at jeg ikke kan forstå at en fotballinteressert vil sitte seg ned, kamp etter kamp, uten å favorisere med noen av lagene som spiller. Forholde seg helt følelsesmessig nøytral? Et helt VM for eksempel, eller i Champions League finalen? FA-cup finalen? Noen kamper kanskje, men ikke alltid, ikke gjennomgående. At ens opparbeidete sympatier som mangeårig fotballinteressert er noe annet enn når det gjelder Brann er likevel klart. Brann er mer en avhengighet som en ikke bli kvitt.


Her har eg det lett. Eg e sjelden nøytral men det betyr ikke at eg heier på et av lagene. Som ofteste (når ikke mine to lag spiller) så blir mine følelser styrt av hvem jeg missliker mest eller helst vil se tape. Ofte er det to lag eg vil se tape men ofte blir mitt hat for et lag sterke en for det andre i løpet av kampen. Og noen ganger blir man bare imponert av godt spill fra et lag.


Og til han som sa å holde med andre lag en Brann er å hore.
Eg hadde et forhold til Leeds før jeg fikk det til Brann, men eg har et sterkere forhold til Brann i dag Hvordan gjør det meg til hore?
hvis du mener at folk som skifter klubber etter hvem som til en hver tid er best så kan jeg være enig


ja samma her startet først med united, og da dret jeg i norge og norsk fotball.  SÃ¥ ble jeg dratt med av søsteren min pÃ¥ stadion noen ganger, og sÃ¥ var det full fres innover pÃ¥ alle seriekamper alene.  Skjønner fint lite av hva dette skal ha med horing Ã¥ gjøre.  Medganssupportere kan vel regnes som det, men ikke hvis man heier pÃ¥ to klubber samtidig


Det med horing var mest rettet mot de som holder med mange klubber, det blir for dumt, men synes dette med to klubber også blir litt horing...Som jeg skrev tidligere, at det fort kan bli litt uekte/falske følelser for disse klubbene, som man egentlig ikke har noen relasjon til annet enn via tv skjermen...Jeg synes det er helt greit å sympatisere med et lag i England og følge med de på tv`en, juble når de scorer osv. men når det ikke er noe mer enn det så kan ikke jeg kalle det å være f.eks. Liverpool supportere, i alle fall ikke av noe betydelig slag...
Hva støtter du "klubben i ditt hjerte", eller "en av de to klubbene i ditt hjerte" med???Kjøper en drakt annet hvert år?jippi!
Det blir det samme som å ha dame (Brann), samtidig som man leker seg med en annen dame (Liverpool) for meg.
Så lenge man bare drar på kafe, spiller tennis, går på kino med den andre dama, går det greit...Så lenge man bare liker det andre laget, jubler når de scorer osv. går det greit.
Men, når man begynner å klå på den andre dama, og gjør det til noe mer, er det ikke greit...
Når man begynner å "elske" et annet lag, er det ikke greit...ser du hva jeg mener???
Det har gått i arv i fra far og til sønn, har du først falt i gryten, så er det ingen bønn!

Plekter

Quote from: "paf"
For meg er det Brann, og litt Rosenborg, Vålerengen, Lillestrøm og Viking i Norge.
Så er det United og Liverpool i England, Roma, Lazio, Inter og Milan i Italia. Det er HSV og St. Pauli og selvsagt Bayern München i Tyskland, Celtic og Rangers i Skotland, AIK og Djurgården i Sverige, FCK og Brøndby i Danmark og alle Istanbul-lagene i Tyrkia. Utover det så holder jeg egentlig mest med de som er god...


Jeg skjønner ikke dette PAF, trodde du holdt med Hammarby jeg?

Corran

Quote from: "Klaus_Brann"
Til Corran:

Hva gjorde at du fikk et sterkere forhold til Brann?Hvorfor mistet du følelser for Leeds?Var de kanskje ikke så dype/ekte?
Det jeg mener er selvfølgelig også folk som skifter etter hvem som til enhver tid er best, de kan vel ikke en gang kalles supportere, useriøse sådan. Men mener som jeg har skrevet over at jeg ikke kan forstå hvor disse følelsene kommer fra, når man ikke har noen særlig tilknytning til f.eks. Leeds annet enn tv kamper...Derfor falske følelser/lite dype, i mangel på bedre uttrykk..


Hva som gjorde at jeg fikk et sterkere forhold til Brann var vel at min far begynte å ta meg med på stadda og eg fikk oppleve det samt at eg ble eldre Brann ble en kjærlighet/lidenskap i løpet av oppveksten. Og siden har det blitt værre og værre for hvert år.
Når det gjelder Leeds så har eg aldri mistet følelser for dem. De er fremdeles like sterke og eg følger med dem hele tiden. Men om de møtte Brann hadde jeg ikke vært i tvil.
Ellers så tror eg (etter hvordan jeg tolker det som skrives her inne) at det er en liten generasjonskløft her. Opplevelsen av å kunne se engelske kamper på begynnelsen av 70 tallet var stort. Veldig stort. Og vi som vokste opp da fikk ekte følelser til lagene vi fulgte. Folk risikerte å få bank om de holdt med feil lag. Den gang kunne en heller ikke kjøpe alle lags drakter og selv i London var f.eks. ikke Leeds drakter å oppdrive. Så når en fikk tak i en drakt så var det stort.
Personlig fikk eg en skotlandsdrakt av mine foreldre når de hadde vært i england og dette førte til at eg holdt med Skotland i alle mesterskap de var med i. Og eg var på stadda med min far og så norge-Skotland og holdt med skotland og som eneste på syd tribunen så jublet eg når de scoret (min far var litt flau)
Dette var/er ekte følelser som ikke kan forklares hvor de kommer fra. PÃ¥ samme mÃ¥te kan eg ikkje forklare mine følelser for Brann og hvorfor eg har de og hvorfor det blir værre og værre for hvert Ã¥r. Eg kan heller ikke forklare hvordan følelsene for kjærringen kom. Det er bare sÃ¥nn med følelser,  lidenskap og kjærlighet at det treffer deg et sted og blir der.
SÃ¥ hvorfor kan eg ikkje si men ekte er det for det
In the beginning the universe was created. This made a lot of people angry and has widely been considered as a bad move.

Klaus_Brann

Quote from: "Corran"
Quote from: "Klaus_Brann"
Til Corran:

Hva gjorde at du fikk et sterkere forhold til Brann?Hvorfor mistet du følelser for Leeds?Var de kanskje ikke så dype/ekte?
Det jeg mener er selvfølgelig også folk som skifter etter hvem som til enhver tid er best, de kan vel ikke en gang kalles supportere, useriøse sådan. Men mener som jeg har skrevet over at jeg ikke kan forstå hvor disse følelsene kommer fra, når man ikke har noen særlig tilknytning til f.eks. Leeds annet enn tv kamper...Derfor falske følelser/lite dype, i mangel på bedre uttrykk..


Hva som gjorde at jeg fikk et sterkere forhold til Brann var vel at min far begynte å ta meg med på stadda og eg fikk oppleve det samt at eg ble eldre Brann ble en kjærlighet/lidenskap i løpet av oppveksten. Og siden har det blitt værre og værre for hvert år.
Når det gjelder Leeds så har eg aldri mistet følelser for dem. De er fremdeles like sterke og eg følger med dem hele tiden. Men om de møtte Brann hadde jeg ikke vært i tvil.
Ellers så tror eg (etter hvordan jeg tolker det som skrives her inne) at det er en liten generasjonskløft her. Opplevelsen av å kunne se engelske kamper på begynnelsen av 70 tallet var stort. Veldig stort. Og vi som vokste opp da fikk ekte følelser til lagene vi fulgte. Folk risikerte å få bank om de holdt med feil lag. Den gang kunne en heller ikke kjøpe alle lags drakter og selv i London var f.eks. ikke Leeds drakter å oppdrive. Så når en fikk tak i en drakt så var det stort.
Personlig fikk eg en skotlandsdrakt av mine foreldre når de hadde vært i england og dette førte til at eg holdt med Skotland i alle mesterskap de var med i. Og eg var på stadda med min far og så norge-Skotland og holdt med skotland og som eneste på syd tribunen så jublet eg når de scoret (min far var litt flau)
Dette var/er ekte følelser som ikke kan forklares hvor de kommer fra. PÃ¥ samme mÃ¥te kan eg ikkje forklare mine følelser for Brann og hvorfor eg har de og hvorfor det blir værre og værre for hvert Ã¥r. Eg kan heller ikke forklare hvordan følelsene for kjærringen kom. Det er bare sÃ¥nn med følelser,  lidenskap og kjærlighet at det treffer deg et sted og blir der.
SÃ¥ hvorfor kan eg ikkje si men ekte er det for det


Tror du kanskje er inne på noe med denne generasjonskløften, jeg stiller nok på den andre siden enn hva du gjør.
De er kanskje ekte som du sier, men hvordan du har fått de?Ved at du så kamper på tv, og som du sier at folk kunne risikere bank hvis de holdt med feil lag...sikkert mange som ble presset til å heie på en del møkkalag:-)
Men dette virker på meg som mer "opparbeidete" følelser, hvis du skjønner hva jeg mener???
Altså, det er noe helt annet å gå på stadion enn å sitte hjemme/på pub å se kampene. Derfor føler jeg at følelsene blir mer virkelige og stikker mye dypere for Brann enn f.eks. Liverpool, selv om mange kanskje ikke ser det eller innrømmer det.
Drar man over jevnlig er det som tidligere nevnt noe annet...Da blir det noe mer enn en tv virkelighet, med elleve mann som man JAFFAL IKKE kjenner!
Det har gått i arv i fra far og til sønn, har du først falt i gryten, så er det ingen bønn!

Ingo

eg vokste opp med engelske tippekamper, fikk et sterkt forhold til Liverpool.
Da eg var guttunge hold eg nok litt mer med Liverpool fremfor Brann.
Da hadde mye med at Engelsk fotball hadde en mye høyere status(kvalitet) enn den norske serien.
Men dette har endret seg mye når eg ble eldre, når Brann møtte Liverpool i europa cupen, var det Brann for alle penga.

Ser liverpools kamper fra tv skjermen, håper alltid at de vinner, untatt når de møter brann.

Erlend

Quote from: "Klaus_Brann"
Quote from: "Erlend"
Quote from: "Corran"
Quote from: "amenhotep 4"
Poenget er at jeg ikke kan forstå at en fotballinteressert vil sitte seg ned, kamp etter kamp, uten å favorisere med noen av lagene som spiller. Forholde seg helt følelsesmessig nøytral? Et helt VM for eksempel, eller i Champions League finalen? FA-cup finalen? Noen kamper kanskje, men ikke alltid, ikke gjennomgående. At ens opparbeidete sympatier som mangeårig fotballinteressert er noe annet enn når det gjelder Brann er likevel klart. Brann er mer en avhengighet som en ikke bli kvitt.


Her har eg det lett. Eg e sjelden nøytral men det betyr ikke at eg heier på et av lagene. Som ofteste (når ikke mine to lag spiller) så blir mine følelser styrt av hvem jeg missliker mest eller helst vil se tape. Ofte er det to lag eg vil se tape men ofte blir mitt hat for et lag sterke en for det andre i løpet av kampen. Og noen ganger blir man bare imponert av godt spill fra et lag.


Og til han som sa å holde med andre lag en Brann er å hore.
Eg hadde et forhold til Leeds før jeg fikk det til Brann, men eg har et sterkere forhold til Brann i dag Hvordan gjør det meg til hore?
hvis du mener at folk som skifter klubber etter hvem som til en hver tid er best så kan jeg være enig


ja samma her startet først med united, og da dret jeg i norge og norsk fotball.  SÃ¥ ble jeg dratt med av søsteren min pÃ¥ stadion noen ganger, og sÃ¥ var det full fres innover pÃ¥ alle seriekamper alene.  Skjønner fint lite av hva dette skal ha med horing Ã¥ gjøre.  Medganssupportere kan vel regnes som det, men ikke hvis man heier pÃ¥ to klubber samtidig


Det med horing var mest rettet mot de som holder med mange klubber, det blir for dumt, men synes dette med to klubber også blir litt horing...Som jeg skrev tidligere, at det fort kan bli litt uekte/falske følelser for disse klubbene, som man egentlig ikke har noen relasjon til annet enn via tv skjermen...Jeg synes det er helt greit å sympatisere med et lag i England og følge med de på tv`en, juble når de scorer osv. men når det ikke er noe mer enn det så kan ikke jeg kalle det å være f.eks. Liverpool supportere, i alle fall ikke av noe betydelig slag...
Hva støtter du "klubben i ditt hjerte", eller "en av de to klubbene i ditt hjerte" med???Kjøper en drakt annet hvert år?jippi!
Det blir det samme som å ha dame (Brann), samtidig som man leker seg med en annen dame (Liverpool) for meg.
Så lenge man bare drar på kafe, spiller tennis, går på kino med den andre dama, går det greit...Så lenge man bare liker det andre laget, jubler når de scorer osv. går det greit.
Men, når man begynner å klå på den andre dama, og gjør det til noe mer, er det ikke greit...
Når man begynner å "elske" et annet lag, er det ikke greit...ser du hva jeg mener???


Ja, det er omtrent sÃ¥nn jeg har det med United ogsÃ¥. Har aldri vært pÃ¥ old trafford, og dermed er det ikke sÃ¥ mye med de.  Men jeg følger da med, og blir glad nÃ¥r de scorer, og mindre glad nÃ¥r de slipper inn mÃ¥l.  Ingen tÃ¥rer for tap, ingen langvarig glede for seier

Corran

Opparbeidete følelser vet eg ikkje om det e, men de e ekte nok
Eg vet faktisk ikke hvorfor eg holder med Leeds.
En dag når eg var rundt 3 år hadde eg sagt til mine foreldre at eg holdt med Leeds og det var det. De ante ikkje at eg viste ka fotball var en gang. Muligens så var det noen eldre gutter i gaten som hadde sagt at Leeds var best. Men det var i alle fall starten på en karriere som Leeds supporter. Har aldri sett de live i england men en gang på neu camp.
Eg vet bare at det er ekte følelser på lik linje med følelsene for Brann. Like store skuffelser og like stor optimisme som gang på gang får seg et skudd for baugen.
Eneste forskjellen er at følelsene for Brann har vokst seg enda sterkere og det er helt sikkert pga at det har med tilhørighet å gjøre
In the beginning the universe was created. This made a lot of people angry and has widely been considered as a bad move.

KEO

Tror at de fleste som vokste opp med Fotball på 70-80 tallet har sterke bånd til Engelsk fotball. Det var lettere å se tippekamp fra England enn i fra Norge, og forskjellen på fotballen de spilte da var stor. Når det gjelder følelser for klubber så er det vanskelig å beskrive, men jeg går på stadion hver kamp og alltid like nærvøs. Når jeg reiser til White Harte line så er det ikke nervene som spiller inn, men når jeg går av T-banen på Seven Sisters så begynner kroppen å produsere adrenalin. Og de det jeg stiger inn på stadion går det frysninger nedover kroppen hver gang, og det er ikke tvil om at det er følelser i sving. Men at følelsene er forskjellige mellom Brann og Spurs er ikke tvil.

Men det er jo dette som er Fotball!
Nu kør vi!

klysa

Quote from: "Bruiser"Brann og til dels AaFK. Ser ikkje heilt vitsen med å ha eit favorittlag i England. Speler kun pissfotball der uansett.


Jau, den norske fotballen er jo vanvittig underholdene.

Klaus_Brann

Quote from: "Corran"Opparbeidete følelser vet eg ikkje om det e, men de e ekte nok
Eg vet faktisk ikke hvorfor eg holder med Leeds.
En dag når eg var rundt 3 år hadde eg sagt til mine foreldre at eg holdt med Leeds og det var det. De ante ikkje at eg viste ka fotball var en gang. Muligens så var det noen eldre gutter i gaten som hadde sagt at Leeds var best. Men det var i alle fall starten på en karriere som Leeds supporter. Har aldri sett de live i england men en gang på neu camp.
Eg vet bare at det er ekte følelser på lik linje med følelsene for Brann. Like store skuffelser og like stor optimisme som gang på gang får seg et skudd for baugen.
Eneste forskjellen er at følelsene for Brann har vokst seg enda sterkere og det er helt sikkert pga at det har med tilhørighet å gjøre


Dette er jo nettopp opparbeidete følelser, selv om du kanskje ikke vil kalle det det. Du sier jo selv at følelsene for Brann har vokst seg sterkere med tiden, altså du har opparbeidet deg sterkere følelser for laget som du har tilhørighet til. Disse følelsene for Leeds kan være ekte de, men som jeg har nevnt en del ganger nå, så skjønner jeg meg ikke på hvorfor folk (som du) kan mene på at de er like sterke som for f.eks. Brann!
Selv om man har fått høre det av alle de store guttene i gata når man var liten gutt at det var Leeds man skulle heie på, og sett aldri så mange tv- kamper, så virker det for min del at det blir for fjernt når man har null tilhørighet og aldri drar over...Jaja, god jul.
Det har gått i arv i fra far og til sønn, har du først falt i gryten, så er det ingen bønn!


Erlend

det er vel ingen mÃ¥te Ã¥ definere ekte følelser pÃ¥ eller noen mÃ¥te du vet om du har det eller ikke.  Du bare føler det nÃ¥r du ser de pÃ¥ TV, pÃ¥ Stadion eller mÃ¥ benke deg ned foran dataen med VG nett(det suger jo godt, men av og til mÃ¥ man det).  Jeg kjenner flere bergensere som er mer opptatt av engelsk fotball enn norsk, og reiser støtt og stadig bortover til Anfield for Ã¥ se pÃ¥ kamp, sÃ¥ det har vel ikke sÃ¥ mye med tilhørighet Ã¥ gjøre.  Dette med rullestolen var god filosofering.  Jeg tror egentlig han ville fÃ¥tt mest følelser for United, det er noe helt annet Ã¥ sitte hjemme i stuen og Ã¥ slippe ut alt av følelser pÃ¥ stadion.  Det er selvfølgelig svært vanskelig Ã¥ si, men det er slik jeg ser det

Klaus_Brann

Quote from: "amenhotep 4"


Du har en del bra poenger, og jeg er enig i en del av de. Min mening er ikke å gå rundt å karaktersette folks ekthet, men jeg stemmer både ja og nei, til avgjøring av denne ektheten på bakgrunn av folks tilhørighet.
Selvfølgelig er ikke tilhørighet i seg selv et bevis nok på ekthet, MEN det er en av de absolutt viktigste faktorene for å i det hele tatt få noen følelser, selve grunnlaget.
Du drar det litt for langt når det kommer til tilhørighet, pga at Brann ikke er et lokallag. Hadde de vært det, så hadde de kanskje spilt i 2. divisjon.
De er jo et Bergenslag som Bergensere flest føler seg representert av, alt fra sentrum, til �sane og til Loddefjord osv...
Ang. denne funksjonshemmede så føler jeg uansett at han har mest tilhørighet til Brann og Bergen, han bor jo her.
En annen grunn er at det er komplett umulig å bo i Bergen, uten å bli påvirket av alt Brann snakket både i media, på jobben og ute på gata. Jeg er selv fra østlandet, flyttet over hit for et år sia, og har begynt å merke trykket rundt mye mer, enn når jeg bodde på østlandet, selv om jeg dro på alle østlandskampene og et par ganger i året på stadion.
På den måten føler jeg dette med geografi spiller en viktig rolle, har selv opplevd det på kroppen:-)
Men det er et spennende og morsomt tema dette...kanskje man skulle vurdere å bli psykolog???
Det har gått i arv i fra far og til sønn, har du først falt i gryten, så er det ingen bønn!

Go Up