Ditt beste Brannminne!

[Lasaron]

Mine to mest definerende øyeblikk som supporter er for det første cupsemien i 1995.

Og så en annen som merkelig nok ikke har blitt nevnt: 3-2 mot Haugesund som sikret sølvet i 1997. Magisk stemning, to mål av Hasund. Store Stå sto igjen og sang og laget kom ut igjen fra garderoben etter kampen og kjørte "Klinsmann" over det søkkvåte gresset.

sikret bronsen, ikke sølvet. det ble klart i bortekampen mot Stabæk uken etter. men et herlig minne, så absolutt.

Mener å huske det var sammenhengende trampeklapp de siste fem minuttene av den kampen. Eller var det en annen?

[Corran]

Ahhh husker godt bortekampen mot Stabæk

[Torvanger]

Seriegullet.

Ingenting er i nærheten.

Men om vi skal ta noen som ikke er nevnt her enda:
Dagen der vi kjøpte Bengt Sæternes. Det var ett vannskille i Brannhistorien, det var der cupgull og TROEN på oppbyggingen av stallen som tok seriegullet startet.
Returkamp mot LSK på Stadion (cupen) de vi fikk en snuoperasjon jeg neppe glemmer.
Semifinalen mot Molde i Molde i 1999(?).

I min bok var Sæternes en overbetalt sandstøtte, som bare blomstret i enkeltkamper. Men cupgullet, det var i stor grad pga av ham.

MINNE, ikke fasit. Det er ikke spilleren Sæternes, men OVERGANGEN Sæternes som er ett godt Brannminne. Drømmespilleren til Teitur ett par år før, utenlandsproff uten at noe tydet på at noen planer om snarlig hjemreise, tross alt i sine beste fotballår, Brann i mye samme økonomiske sumpe som nå, og så kommer overgangen ut av ingenting fra en hylle Brann overhode ikke skulle være i stand til å hente noen fra. Det var "Oj, Mjelde/POL og resten av det "nye" regimet mener alvor"

Joda, jeg er med på den, men for meg var det mer uvirkelig at Martin Andresen signerte og vi så alle hvilken "impact" han hadde. Man kan si mye om Andreseni etterkant, men at han hadde mye å si for at Brann tok gull, er det ingen tvil om.

Ellers har feinschmeckerne og hurraguttene Kvisvik og Miller gitt meg mange gåsehudopplevelser, med noen sinnsyke scoringer.

https://youtu.be/aGeyPELVvHY

[Corran]

Vakkert En fin kveld