Quote from: dudo on December 19, 2016, 15:23:12 PM
Se der ja, Milgrom hadde akkurat de samme tankene som meg. Kvalitetsstempel! (for han)

Leter etter like-knappen

skal

Det verste er at vi ikke ennå er i nærheten av å se spillerne opp mot sitt beste. Helt rystende hvor dårlig Norling klarte å få de til å fremstå, både individuelt og kollektivt. Laget er utvilsomt godt nok for opprykk, så får vi bare håpe at starten ikke har kostet for mye.

Hemmende for Demidov at han må søke om byggetillatelse for å bevege seg utpå der.

Jeg ville brukt Haugen dypt for å få *litt* pasningskvalitet inn i leddet, men ser for meg at han kanskje trenger litt tid på å tillære seg den nødvendige roen til å vite når laget skal gå og når det skal stå. Barmen kan løpe og komme i boksen (hvor han deretter kan bomme), mens Skaanes kan prøve å innta en litt mer flytende, offensiv rolle. Det store spørsmålstegnet er om Demidov kan brette opp ermene og innta en sjefsrolle sentralt. Det er håpet.

Ellers forventer jeg fullt og helt å se et lag som trekker ned dypt i 4-5-1 når Follo har ballen, mens de prøver alt de kan å bite seg fast i høye posisjoner. Her må Acosta og Grønner sørge for ettertrykk. Bør passe førstnevnte godt.

Jeg er spent på å se hvordan han velger å bruke Haugen, om han i det hele tatt velger å bruke ham. Og det synes jeg han bør, for han er en av få midtbanespillere i dette laget med noe som minner om en spisskompetanse; å slå baller fra dypet.

Jeg ville i utgangspunktet lagt ham dypt, slik at ankeret i treeren blir en ballfordeler (mer Pirlo enn Mascherano rent stilmessig). Han passer nemlig ikke særlig godt i de to mer fremskutte rollene, som krever større forflytningsevne og kraft (Demidov) eller mer glatt og glidende penetrasjon (Skaanes).

Tipper det blir Haugen dypest, med Demidov og Skaanes som indreløpere. Larsen og Huseklepp på hver sin kant, Pedersen som spiss.

Quote from: osoerli on May 30, 2015, 00:48:21 AM
Nilsen's 443:
                     Piotr
Nouri   Karadas   Acosta    Demir
Hansson       Haugen      Skaanes 
Larsen        Pedersen     Huseklepp

Det midtbaneforslaget må være det hittil hardeste angrepet på vår nye trener her inne...

Quote from: Spelaren on May 29, 2015, 15:07:37 PM
Alle som hører 433 tenker på Rosenborg og til dels Glimts angrepsrekke i gamle dager.

Vel, jeg tenker først og fremst på taktisk fleksibilitet og at det er et system som ikke krever en "perfekt storm" av idéer og ferdigheter for å fungere. 

Fordelen er også muligheten til å falle ned i 451 og stå opp i 433. Stor fleksibilitet på sentral midtbane, med tanke på at man kan ligge dypt med to og høyt med én (4231) eller en mer klassisk 433 med indreløpere. Og man vil til enhver tid ha tre spillere der, hvilket vi helt åpenbart har hatt behov for siden Norling kom.

Hvis spillerne lærer å beherske de enkle prinsippene som ligger bak dette, skal dagens mannskap være mer enn god nok til å banke gjennom Adecco-ligaen og gjøre slutt på dette marerittet.

PS: Norlings system var ikke "for vanskelig". Det var for dårlig. Tok ikke høyde for å bli utmanøvrert sentralt i banen og skapte aldri ettertrykk.

Quote from: informant1 on May 29, 2015, 13:20:54 PM
Han får kontrakt ut sesongen, i første omgang. Så vil jo naturligvis resultatene avgjøre veien videre, men dette er en mann Brann vil nyte godt av.

Nilsen er en fantastisk lagbygger, han har en distinkt og nærmest dogmatisk måte å spille på (4-3-3, breie indreløpere, enormt fokus på frispillingsvarianter mot etablert forsvar, der kjernen i spillet hans - altså det han ønsker å oppnå, er tilrettelegging for etablering av spill i motstanderens mellomrom), samt en naturlig omgang med og tro på unge spillere, parret med et uvanlig godt blikk for å finne rette profiler til systemopplegget sitt.

Jeg tror han kan rykke dere rett opp allerede i år, men det er klart at Brann (og Nilsen) må gjøre en jobb i sommer med spillerstallen. Den er feildimensjonert og Nilsen vil trenge noen nye typer, spesielt på begge sidene.

Hvis det du skriver her medfører riktighet (i alle fall oppunder 80%), så tror jeg vi er inne på noe. Opplegget du beskriver trykker på mange riktige knapper. Distinkt og dogmatisk spillestil, ja takk. Dog er jeg litt usikker på om vi trenger nye kanter. I en 433, slik du beskriver den, er jeg nokså sikker på at Larsen, Huseklepp og Skaanes skal kunne være godt nok til å påføre motstanderne skade. Jeg er derimot mer usikker på indreløperne, hvor vi har Barmen og eventuelt Skaanes. Haugen vil uansett ha godt av en 433-tilnærming.

Jeg vet ikke hvem den riktige mannen for jobben er, men jeg er uenig i at vi først og fremst trenger en mann som "kan spre optimisme og gi supporterne ny tro". For å sette det litt på spissen er dette i praksis det eneste Rikard Norling tilførte klubben i løpet av halvannet år.

Det vi i mine øyne trenger nå er en lederskikkelse med sterk fotballfaglig ærgjerrighet. En som kan gi spillerne tilbake verdiene de etter hvert har mistet. Jeg tenker da på de mest basale problemstillinger på en fotballbane. Hvor skal jeg slå, skal vi angripe nå, skal vi stoppe opp, skal vi kontre?

Norsk fotball er ikke bedre enn at god systemhygiene, klare idéer og definerte roller vil være mer enn godt nok til å få utbytte av spillermaterialet sitt. Her er det en stor oppside i Brann pdd.

Trist og vemodig å se Norling forsvinne, men trøsten får være at det sannsynligvis betyr opprykk.

I tillegg til det krakra sier, er det også en gang slik at vi for halvannet år siden trodde at laget - uten å være så forbasket mye bedre enn nå - kunne havne høyt på tabellen. I 2013 havnet vi til slutt på åttendeplass, også da med et relativt beskjedent mannskap. Spillere som vi i januar 2014 anså som viktige og gode, har nå blitt redusert til "det totale makkverk". Så kan man spørre seg om det er slik at samtlige av Branns spillere har kollapset kvalitetsmessig samtidig (hvilket i så fall vil være ganske oppsiktsvekkende) eller om vi har sett så mange dårlige prestasjoner av disse (individuelt og kollektivt) at vi nå har mistet troen på deres ferdigheter.

Som Haugesund har illustrert før, som Odd illustrerte i fjor og som Stabæk illustrerer nå, er ikke Tippeligaen bedre enn at et effektivt og tydelig system kan skyte et lag høyt opp på tabellen. Det handler "bare" om at laget må være verdt mer enn summen av sine bestanddeler. Når vi ikke har to-veis midtbanespillere, så må vi unngå et system som krever dette. Når vi har kantspillere som passer nærmere opp mot en enslig angriper, så må vi få dyttet dem inn i slike posisjoner - snarere enn ned i en flat firer. Når vi har temposterke backer som ikke er gode med ballen i beina, så må vi prøve å finne dem i posisjoner høyt i banen - snarere enn at de deltar i den oppbyggende delen av spillet.

Jeg har ingen trenerutdannelse, men jeg har sett nok fotball til å se at Brann ikke spiller en type fotball som hører hjemme på toppen av tabellen. Vi mangler ærgjerrighet, kampkontroll og soliditet. Vi mangler et system som henter ut Nouris fart, Haugens pasninger fra dypet, Orlovs evne til å skape rom bak seg osv osv osv.

Jeg tror mange vil bli overrasket, om ikke skremt, av å se hvor god effekt Brann kommer til å få av et trenerbytte - når den tid kommer. Mens vi åpenbart ikke har et tittelvinnende mannskap, er denne stallen samtidig langt, langt bedre enn en sjetteplass i OBOS-ligaen. Med en god trener tror jeg faktisk vi kunne ligget på sjetteplass i Tippeligaen. Jeg kan ikke huske sist jeg så en trener sitte så lenge til tross for at laget hans manglet trygge taktiske rammer og tydelige referansepunkter. Spillerne får rett og slett ingenting gratis av dette systemet. Synd for Brann og synd for Norling. Hadde vært kjekt om han lyktes, men det kommer aldri til å skje.

Hvis man ser bort fra det evinnelige fokuset på antall målsjanser, kan noen huske sist Brann styrte en kamp? Og da tenker jeg på å sette standarden, legge premissene, føre kampen, dominere banespillet. Vi møter bedritne fotballag som Ranheim (herregud, så dårlige de var) og selv der opplever vi at Robert Stene er en dårlig avslutning fra å gjøre 1-2. Det er denne sårbarheten og mangelen på kamp-kommando som er Rikard Norlings avtrykk. At vi, i vår suverent beste kamp denne sesongen, var sårbare og i veldig liten grad styrte kampbildet, forteller fryktelig mye. Så kan vi telle målsjanser og tro at det gjør oss noe som helst klokere.

Norling har kanskje ikke gull å jobbe med, men dette Brann-laget er det dårligste jeg noensinne har sett. Det er så dårlig organisert og utformet at jeg tar meg selv i å tenke "Er det bare kødd? Er de ironiske? Er Rikard Norling en nådeløs performance artist?". På halvannet år har jeg fortsatt til gode å se Norlings avtrykk, annet enn kjennetegn som totalt identitetsløst, innadvendt, beklagende og sårbart - diametrale motsetninger til hva Brann skal være. Hvis noen hadde satt en pistol mot hodet mitt og spurt om Norling foretrekker ballbesittelse eller langpasninger, så hadde jeg faen ikke kunne gitt et klart svar. Det hadde blitt myntkast.

Men det stopper heller ikke der! Her sitter vi i mai 2015 og ser laget tyne uavgjort ut av kamper mot Jerv, Sandnes Ulf og Hønefoss, og vi klarer ikke en gang å reagere med mer enn 15 sekunders akking. Vi har gått fra å være en av Norges mest kontante supporterbevegelser til å bli totalt apatiske. Vi orker ikke å mene noe, gå inn for noe, gjennomføre noe, og jeg begynner å tenke at Norling har den samme effekten på både spillere og supportere. Begge parter skjønner at dette er fullstendig dødfødt --- at mannen enten ikke har en visjon eller at han har en visjon uten innhold --- men ingen evner å gjøre noe med det. Norling er så trivelig og sympatisk - han er ektefellen som ikke gjør deg lykkelig, men som i alle fall tar oppvasken, støvsuger og ikke er utro. Man gidder ikke å starte på nytt. Vi har gitt opp!

Brann har, på alle nivåer, blitt helt fullstendig apatisk. Vi har kommet dithen at hvis hele korthuset skulle kollapse, så er jeg ikke overbevist om at noen hadde hatt energi til å bry seg med å bygge det opp igjen. Så kan vi telle målsjanser, stolpeskudd og måle en "følt progresjon", men faktum er at hele Sportsklubben Brann utviser en type holdning jeg ville forventet av mennesker på death row. Ingen puls, ingen initiativ, ingen energi. Ingen indre styrke.