• Welcome to Brann Bataljonen Bergen. Please login or sign up.
 

Show Posts

This section allows you to view all posts made by this member. Note that you can only see posts made in areas you currently have access to.

Topics - Daniel_Instebø

1
Brann / La oss tillate oss å være glad...
April 16, 2015, 21:37:14 PM
Jeg husker jeg sa til en god venn i pausen i kampen mellom Brann og Haugesund på stadion i fjor:

"Fortsetter Brann å spille sånn som dette så rykker Brann ned"

Jeg trodde egentlig ikke selv på det jeg selv sa, men jeg hadde nettopp vært vitne til en meget bra Brann-omgang. Ja, bortsett fra de siste fem minuttene av omgangen da.. Vadim Demidov felte Maic Sema og laget en klokkeklar straffe. To minutter senere misset samme person markeringen på en overgang. Jeg kan ikke huske å ha sett Brann kjøre over et lag så til de grader som vi gjorde hjemme mot Haugesund, og likevel fikk vi elendig uttelling. Det var i denne kampen jeg virkelig så hvordan "Norling-fotballen" så ut. Ja, bortsett fra avslutningene da.

Det jeg siktet til da jeg kom med min kommentar var den grusomme ineffektiviteten og det at motstanderen bare trengte å kontre én gang, så fikk dem enten en megasjanse eller et straffespark. "Værsågod" liksom. Jeg har aldri sett et mer gavmildt forsvar noen sinne enn det Brann hadde prestert fra seriestart og frem til første omgang av Haugesund-kampen var over. Vi endte opp med å tape 3-1, etter at vi gikk til pause med et grusomt ufortjent 2-1 resultat til Haugesund.

Sesongen fortsatte å utvikle seg på samme måte som den startet. Forsvaret fortsatte å være gavmilde. Når vi ikke serverte dem store sjanser hjalp vi dem litt ekstra ved å gi dem straffespark, og når motstanderen ikke klarte å score på egenhånd gjorde vi det for dem. Motstandernes forsvar behandlet oss ikke på samme måte som vi behandlet dem. I blant kunne det virke som at forsvarerne våre var mer giftig foran våres eget mål enn spissene våre var foran motstandernes mål. 26. November var skandalen et faktum. Brann rykket ned etter å ha tapt 4-1 sammenlagt mot bedriftslaget til Strømsgodset, eller noe i den duren.

At Brann rykket ned er intet mindre enn en enorm skandale. Jeg brukte lang tid på å ta innover meg hva som faktisk hadde skjedd. Det er vondt, det er flaut og det skal pokker meg ikke være mulig. Men jeg har bestemt meg for å legge det bak meg så godt som mulig.

Jeg var ikke tilstede på Brann - Strømmen, men jeg skal stille opp ved alle anledninger det er mulig for meg. Rapportene jeg leser sier at det var en elendig kamp. Folk er skremt over hvor dårlig Brann var. Det kan godt stemme. Jeg vet ikke selv hvor gale kampen var. Men det som skremmer meg litt og det jeg synes er litt synd er at Branns ressurser og Branns publikum nå er klubbens største handicap. Folk er meget forventningsfulle og stiller enorme krav foran hver eneste kamp. Mange kamper skal helst vinnes med overbevisende spill og med fire måls margin, helst. Der man i tippeligaen ville gledet seg over en seier på en litt dårlig dag er det nå totalt uakseptabelt å ha dårlige dager og tap er en enorm skandale.

Brann var i Fredrikstad et minutt unna 3 poeng, og vi er alle enige om at Jakob Orlov ble avblåst feilaktig for offside tidlig i andre omgang. Dersom Brann hadde fått det målet ville kampen på langt nær ha vært avgjort. Brann er med andre ord meget uheldig som ikke står med 6 poeng og full pott allerede.

Jeg sier ikke at man ikke skal være kritiske, og jeg sier ikke at man ikke skal kunne stille forventninger. Men jeg gidder ikke å gå en hel sesong i møte og kreve storseire hver kamp. Om Brann vinner 1-0 over nedrykkskandidaten Jerv eller opprykkskandidaten Sogndal spiller ikke så stor rolle for meg i år så lenge vi vinner. Om stillingen er 2-2 etter 85 minutter mot Levanger og Brann scorer det avgjørende målet i sluttminuttene vil jeg være glad for seieren, ikke pipe fordi seieren er for liten. Jeg orker ikke en depressiv sesong med surmulig og gnåling dersom Brann faktisk får de poengene de er ute etter.

La oss tillate oss å være glad for de scoringene vi får, og glede oss over de kampene vi vinner. La det være gøy å gå på stadion igjen, i alle fall dersom vi oppnår målsetningen: tre poeng i flest mulig kamper. Og la oss feire det dersom vi faktisk rykker opp, ikke bare gå hjem og tenke "det skulle bare mangle...". Ja, det skulle bare mangle, men vi må tillate oss å være glad. Ellers er det ikke vits å gå på stadion.