Takk for nå Lars Arne!

Vi hadde en drøm om at en lokal stril, en ekte Brannsupporter, skulle ta oss til toppen av norsk fotball – og bli der. Nå ser det ut til at dette foreløpig blir med Drømmen.

De fleste Branntrenere forlater Brann Stadion for siste gang med bøyd nakke, så også Lars Arne etter tapet mot Vålerengens. Det skal han ikke! Historien endte ikke slik vi hadde drømt om, den gjør oftest ikke det. Likevel: Lars Arnes bidrag i Brannhistorien er sannsynligvis så stort og viktig at han skal gå med høyt hevet hode for evig og alltid, og at han for fremtiden alltid er hjertelig velkommen hjem på Stadion.

Tenk for en Hollywood-historie!

Lars Arne kom inn i 2015 til en klubb med brukket rygg, nærmere andredivisjon enn eliteserien, og reddet oss sannsynligvis fra evig fortapelse.
Laget gjorde alle spådommer til skamme når vi var tilbake i eliteserien og tok sølv direkte. Lars Arne ble kåret til årets trener, til stor irritasjon fra gullvinnende rosenborg – og enda større jubel fra oss Brannsupportere.

Dette skapte store forventninger allerede i 2017, men i stedet fikk vi en liten nedtur med kun femte plass. I 2018 hadde vi derimot en strålende start på sesongen, og ledet serien fra sjette til tyvende serierunde. Dessverre holdt det ikke inn.

Etter hvert kom det også mange reaksjoner på spillestil. I de første årene under Lars Arne var det det å stenge målet som var aller viktigst, dernest å trykke på motstanderen for å vinne ballen og kontre inn det nødvendige målet for å vinne kampen. Før 2019-sesongen hentet vi en rekke profilerte  spillere og neste epoke var i gang; der vi i første epoke skulle opp fra Obos og i neste skulle reetablere oss i Eliteserien skulle vi nå stabilisere oss helt i toppen av norsk fotball. Nå ble rollene snudd, og motstanderen særlig på Brann Stadion parkerte bussen og stilte med 11 mann i forsvar.
Lars Arne sitt lag klarte aldri å knekke koden for å spille mot lag som la alle spillerne bak ballen, og det ble for mange 0-0 og sågar 0-1 på en heldig kontring.

At vi heller ikke klarte å stå løpet ut gjennom en hel sesong var heller ikke godt nok. Cup’en har vi blitt slått ut av før sommerferien hvert år, europacupen har vi bare vært på besøk i, og faktisk har vi gått på en høstsmell alle de seneste sesongene. I 2019 opplevde vi en total kollaps på slutten.

Media rapporterte om stor misnøye blant spillerne, det kokte blant supporterne og i media og alle tok det for gitt at LAN var ferdig i klubben. I stedet besluttet klubben at han fikk bli og at vi ønsket å la han få muligheten til å snu skuten.

Om det var rett eller galt der og da får vi aldri vite, etterpåklokskapen vil helt sikkert si det skulle vært avsluttet allerede til jul.

Det kan ikke være tvil om at Lars Arne Nilsen var rett mann til rett tid.

Det er absolutt relevant å spørre seg hvor klubben hadde vært uten Lars Arne Nilsen, og det er selvsagt umulig å si. Men han tok over et skakkjørt Brannlag i en klubb som oppriktig talt lå på konkursens rand. Vi som elsker klubben må aldri glemme at vi må være evig takknemlig for den jobben som ble gjort da, og alternativet kunne godt vært at vi spilte i tredjedivisjon året etter. Noen som har hørt om FC Lyn? De er ikke tilbake i toppen ennå. Enn Fredrikstad FK?

Samtidig har Lars Arne vært en krevende mann i klubben, han har tatt stor plass og han har søkt innflytelse på mange deler av klubben som ikke nødvendigvis treneren skal eller trenger å ha noe med å gjøre. Bataljonen har gjennom de siste årene mange ganger stilt kritiske spørsmål til Brann om hvor mye plass enkeltpersoner skal ha i klubben, mediehåndtering og bruk av unge spillere. Vi opplever at vi blir hørt på av Brann, selv om vi ikke opplever at det har blitt nevneverdige endringer på flere av disse områdene.

Vi registrerer at enkelte savner at Bataljonen har en kritisk stemme i det offentlige rom, men vi tror mer på en direkte dialog med klubben enn å ta det gjennom avisene.
La det være hevet over enhver tvil at Bataljonen evner å være en kritisk stemme ovenfor Brann og at vi opplever å bli hørt.

Det kan hende at det er det som er prisen for suksess; å ha en trener som krever stor plass og som vil ha ting på sin egen måte. Nils Arne Eggen og hans historie i Rosenborg er et tydelig eksempel på dette, og det det var ikke mye om å gjøre at han fikk sparken av slike årsaker før selve gullalderen tok fatt i barteland. Når suksessen uteblir er imidlertid fallhøyden større på denne måten, og sikkerhetsnettet under mer skrøpelig.

Fotball er ferskvare. Det siste året eller halvannet har det ikke fungert godt nok, vi ser at spillerne binder seg og den store utviklingen har uteblitt.
Bataljonen er uansett stolt av at klubben vår gir en sjanse og at vi aksepterer at resultater og prestasjoner kan gå i bølger så lenge vi tror på at det kan være en vei opp. Så er det alltid en grense, og den nådde vi nå for Lars Arne sin del.

Når vi da skal ut på trenermarkedet og finne en ny trener er det vår oppfatning at dette vil være til klubbens fordel.
Brann skryter av å være en storklubb i Skandinavia. Selv om vi ikke liker å innrømme det er det en annen norsk klubb som nok er enda større i skandinavisk sammenheng, og vi kan jo se på hvor lett de har hatt for å få nye trenere.
Brann har vist at det er mulig å få tid her, at det finnes tålmodighet i klubben. En tålmodighet som muligens både vi supportere og media kan bli flinkere til å ta del i fremover.
Vi er alle enige om at Brann har et enormt stort potensial, da er det vår oppfatning at vi også vil være attraktiv for trenere som har ambisjon om å få det til hos oss.

Å være trener i Brann kan sammenlignes med å skyve en kule i fart inn i en spiral. Til å begynne med går det rundt i moderat, pen fart oppe i toppen, men etter hvert går det fortere og fortere nedover inntil det til slutt låser seg helt i bunnen av spiralen. Da er det slutt.

Forhåpentlig vil dette i første rekke frigi energi hos spillerne og støtteapparat. Løse opp høye skuldre og få åpenbart dyktige spillere til å prestere på det nivået vi er helt sikre på at de har inne.

Noe av det mest triste med en skilsmisse er at man husker best den siste tiden. Ikke gjør det!
La oss heller huske dette:
#Høytrykksfotball, #Sølvfest, #Opprykkspyro, #Europacup (selv om vi dreit oss ut), #LANParty