I følge Brann.no kan vi som bor på østlandet kjøpe billetter gjennom post@brann.no fra i dag, men den adressen har ikke svart på henvendelse og jeg skjønner ikke hvordan jeg skal betale. Det står i tillegg at billettene senest blir sendt fredag kl 11. Er man da sikker på at de kommer frem på mandag? Synes hele opplegget virker litt merkelig. Mulig det er et bedre alternativ å møte opp en god stund før kamp og kjøpe billett på Kadettangen.

Satte ned mine tanker for sesongen på papiret med poetisk hånd etter VIF-kampen, og tenkte kanskje jeg skulle dele dem med omverdenen. Enkelte deler av Guastavino-bolken er skamløs plagiat av et vers på Barten, men det var det som var inspirasjonen for diktet, så jeg lot det stå.

Sesongen er snart over,
og ikke alt er trist.
Vi fikk ikke medalje,
men havnet heller ikke sist.
Vi har sett noen lyspunkter
som opprettholder troen.
Men enda flere skuffelser,
her skal jeg nevne noen.

Guastavino sitter
på benken hele kampen.
Og når Bakke har blitt sliten
får han komme inn på tampen.
"Hvorfor i all verden
reiste jeg fra by'n?
Jeg skulle heller skrevet under
ny kontrakt med Lyn."

David Nielsen er en hardhaus
med kropp og bein av stål.
Det eneste som trekker ned
er mangelen på mål.
"Jeg får jo aldri spille
og da er det ikke rart.
De skulle hatt litt tro på meg,
jeg var så god i Start."

Solli er en stjerne,
han har spilt for RBK.
Men etter vi vant serien
så har det gått i stå.
"Nå har jeg blitt så drittlei
av skarring, fisk og regn,
at når jeg skal slå pasninger
så svikter mine bein."

Bjørnar Holmvik sliter
med formen nå om dagen.
Når han prøver seg på taklinger
så lander han på magen.
"De mobber meg i Bergen,
jeg skjønner ingenting.
Jeg skulle blitt i Stabæk,
der fikk jeg spille ving."

Bakke trekker litt på åra,
og nå er bunnen nådd.
Og årets verste prestasjon
var cupkampen mot Odd.
"Jeg skulle brukt mitt røde kort
på å få Kovacs kvestet
da ville turen hjem blitt fin
da kunne vi ha festet."

Håkon Opdal skadet seg
og blir visst ikke bra.
For han så er det ganske trist,
men Udjus ble nok glad
"Det er jo ikke min skyld
at forsvaret vårt suger.
Vi skulle holdt på Hanstveit,
han er den eneste som duger."

Sigurdsson har også hatt
en fryktelig sesong.
Han var så god i gullåret,
men sprakk som en ballong.
"Nå bør jeg kanskje legge opp,
jeg begynner å bli lei.
Jeg vender hjem til Island,
finanskrise eller ei."

Huseklepp er mannen
som dribler hvem han vil.
Men nissene han spiller med,
de får de ikke til.
"Jeg orker ikke mere,
her er det bare sorg.
Jeg blir her ut sesongen
før jeg drar til Rosenborg."

Steinar Nilsen blir forbannet
når neste vindu stenger.
Han skulle handle masse,
men fikk jo ingen penger.
"Jeg trodde jeg var kommet
til en klubb som var litt proff,
og hadde planlagt kjøp
av både Moldskred og Diouf."

Bruun Hansen er vår sportssjef,
og han får aldri hvile.
Men selv ikke supporterhets
kan tørke vekk det smilet.
"Brann har Norges beste
treningsanlegg og kontorer,
men ønsker vi et spillerkjøp
trenger vi hjelp fra investorer"

Men Tijan er en godgutt,
han er min favoritt.
Jeg håper han i mange år
forblir i rødt og hvitt
"Jeg elsker denne klubben,
og klubben elsker meg.
Når storklubbene står i kø,
da vil jeg takke nei!"

Så alt i alt så er det håp
for fotballklubben Brann,
vi går for gullet neste år
og drar det nok i land.
For er du skuffet over året,
og at vi altfor sjelden vant,
så kan du bare tenke på
vår afrikanske diamant.

Hvorfor er den der? Det kan da ikke være ment å være sånn? Er det bare jeg som synes det er veldig flaut overfor resten av fotball-Norge?

Nesten alle lag i Tippeligaen har en lokal radiostasjon med nettradio som dekker alle kampene live, men jeg har ikke funnet noen bergensbasert nettradio som tar for seg alle Brannkampene. Noen som vet om det eksisterer? Ville jo vært veldig rart om det ikke gjorde det.

Jeg kom til å tenke på fordommene de enkelte supportergruppene møter i landet, og hvordan disse påvirker oss. Selv er jeg Brann-fan, men har bodd i Bærum hele livet, og har selvfølgelig en del kjennskap til Stabæk, Lyn og VIFs supportergjeng. Alle disse lagene har hvert sitt rykte. Stabækfolk er pappagutter og sosser, Lynfans er vestkantsfjortisser og sosser, mens VIFgjengen er tøffingene fra østkanten. Mitt inntrykk er at de alle elsker disse karakteristikkene de er påført. Stabæk- og Lyn-fans møter opp med pannebånd og merkeklær på kamp og nyter stempelet de har.

Når det gjelder oss blir vi beskyldt for alt fra å være medgangssupportere til skarrepakk, men det som for andre virker å være det mest særegne med Brann-supportere er at vi visstnok er så håpløst optimistiske, brautende og selvskrytende. Jeg har ikke full oversikt over hva folk mener her, men de Brann-supportere jeg kjenner (ikke altfor mange dessverre, pga. mitt bosted) har verken noen overdreven tro på seriegull eller lagets evner. Men for eksempel i diskusjon med andre supportere derimot synes jeg det virker som om de rett og slett prøver å leve opp til forventningene og oppfører seg til en viss grad som Brann-fans skal ifølge mytene.

Selv er jeg egentlig mest glad for de mange fordommene til meg som Brannsupporter. Det er greit å ha noe å identifisere seg med, og noe til å føle seg litt adskilt fra resten av den norske supportermengden. Det er nok definitivt bedre å ha et stempel enn å ikke ha det. Hva synes egentlig folk her om fordommene mot oss?