Kvinner og menn tenker helt ulikt. Dette er et udiskutabelt faktum.
Her har du nok et bevis på at det bare er slik:
Hennes versjon av kvelden:
Han var veldig rar i går kveld. Vi hadde avtalt å treffes på en cafe og ta et glass vin eller noe.
Jeg trodde det var min skyld fordi jeg hadde vært ute og handlet med jentene og glemte tiden og ble derfor litt forsinket.
Men han sa ikke noe om det. Vi fant ikke tonen. Han var fjern og taus, så jeg tenkte det kanskje var bedre hvis vi dro et sted der vi kunne være litt for oss selv.
Vi dro på en veldig romantisk restaurant. Men fortsatt var han rar. Jeg prøvde å være blid, men fryktet at det var noe alvorlig som holdt på å skje.
Jeg spurte ham, men han påstod at det ikke var noe galt. Men jeg var ikke sikker.
På veien hjem fortalte jeg han at jeg elsket ham over alt på jord (i tilfelle han kanskje ikke var sikker). Han tok armen rundt meg, men svarte ikke.
Jeg ble ganske frustrert, for jeg hadde jo håpet at han ville si det samme tilbake!
Endelig var vi hjemme og jeg begynte å lure på om han vurderte å gjøre det slutt! Jeg prøvde å få ham til å snakke, men han bare skrudde på tv'n.
Da ga jeg opp og gikk og la meg. Utrolig nok kom han etter, etter ca 20 minutter. Vi hadde sex sammen, men han virket fortsatt fjern! Jeg hadde lyst til å bli rasende! Men i stedet gråt jeg meg stille i søvn.
Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har mine sterke mistanker om at han har funnet seg en annen!
*
*
*
*
*
*
*
Hans versjon av kvelden:
Brann tapte mot Molde, hvordan i helvete skal det da gå mot Roseborg ... Fikk heldigvis pult!
Denne skal printes ut til min kjære!
Hahaha, herlig:)
Noen her inne som har laget denne historien forresten? Fikk den på mail i går, så det er ikke jeg som er mesterhjernen ;)
Det er en vits som har sirkulert på mail en stund, dog har jeg mottatt den med en litt annen vri. Morsom.
Veldig genial :)