Odd-Brann
Odd borte betyr som regel sliteseier. Slik har gjennomgangsmelodien stort sett vært de siste årene. Det har imidlertid ikke alltig vært slik; Odd i Skien var lenge ensbytende med tomålstap eller max 1 poeng. Den gamle aristokraten rykket opp til eliten foran sesongen 99, og selv om vi hadde en sterk sesong det året, ble det 1-3-tap i vår første kamp i Skien på år og dag. Thorstein Helstad ga oss en ledelse, men Odd kom tilbake og bidro sterkt til at vi mistet sølvet den sesongen.
?ret etter gikk det like ille. Denne gang uten en eneste Brannscoring. 0-2 ble resultatet. I 2001 fikk vi endelig vårt første poeng i Skien til tross for vi måtte spille ti mot elleve de siste 20 minuttene av kampen ettar at Ylønen ble utvist. Poenget kom likefullt med en bitter ettersmak ettesom vi ledet helt til Espen Hoff utlignet på overtid.
I 2002 var vi imidlertid tilbake til gamle stunder med et nytt 0-2-tap. Ingen overraskelse dog, det året tapte vi jo mot alle. Hvis ikke hukommelsen min svikter meg helt, var det vel etter denne kampen en bandasjert Knut Walde kom med det legendariske sitatet ?den som gir seg nå, er feig?. Brann var skikkelig ille ute etter dette bitre tapet, der begge scoringene imot kom på slutten av kampen, og faren for at klubben skulle gå mot sitt første nedrkk siden opprykket i 1986 var absolutt overhengende.
Det gikk heldigvis bra til slutt. Om ikke for Walde, så for Brann. ?ret etter fikk vi vår første seier i Skien siden Gud vet når. Vår hjemvendte sønn, Cato Guntveit, fortsetter suksessen etter comebacket mot Engen. Guntveit hadde faktisk en tendens til å score og gjøre det bra mot Odd, og det året slo han likegodt til med to (2) scoringer! Det andre målet var faktisk en skikkelig perle av en lobb. Brann vinner til slutt 3-1 og brøt en barriere som senere skulle vise seg å være begynnelsen på en rekke av gode resultater mot Odd. Vi har faktisk fire seire på de siste fem oppgjørene mot dem i Skien. I 2004 vant vi igjen med to mål. Kampen vil nok bli mest husket for Kvisviks scoring fra en ?umulig?vinkel, og det med feil fot. Odd i Skien var tidligere synonymt med tomålstap, nå er det plutselig synonymt med tomålseier. I 2005 ble det 0-0 i en kamp alle har glemt. I 2006 vant vi igjen med 2 mål i oppgjøret som vil bli husket for to store tabber av Rune Jarstein som resulterte i at Brann ledet 2-0 før et kvarter var spilt. Skottene Winters og Miller lagde hvert sitt mål for Brann. Odd reduserte ved floppen Chris Joyce, men Bambi fikk et skudd i kroppen som endret retning og i mål, og Brann vant dermed 3-1. Vår foreløpig siste kamp i Skien, Odd spilte som kjent i 1.divisjon i fjor, ble spilt i gullsesongen 2007. Mange her husker nok Sigurdsson stupheading og Huseklepps raid og Winters?? kontante avslutning som gjorde at vi vant 2-0 og tok et solid byks mot tabelltopp.
Det får være nok for denne gang. Ikke mye mer å mimres over egentlig. Her er listen over spillere som har spilt for begge klubber:
Erik Sletten
Arne Sandstø
Bengt Sæternes
Jan Gunnar Solli
Alex Valencia
Som vi ser har begge klubbene en spiller med fortid i motstanderlaget hver. Brann har Solli, Odd har Valencia. Interessant nok har begge spillerne sin geografisk tilhørighet i motstanderklubben. Ellers er listen ganske kort. Det eneste navnet jeg fant som stammer fra pre-99-tid er Erik Sletten. Han er mest kjent som Branns førstekeeper da klubben tok sitt første seriemesterskap i 61/62-sesongen. Det var imidlertid ikke nok for at han skulle få gullmedaljene. Tar jeg ikke feil var kravet slik at man måtte ha spilt minst 11 seriekamper for å få medaljer. Sletten spilte 10.
Her er resultatene fra oppgjørene i Skien:
99:1-3
00:0-2
01:2-2
02:0-2
03:3-1
04:2-0
05:0-0
06:3-1
07:2-0